Herlig homo-sommer på Hålogaland Teater

11193402_10152924545418983_3832254474152570151_nI forrige uke hadde «Den sommeren pappa ble homo» premiere på Hålogaland Teater. Kritikerne digger stykket, og har gitt terningkast seks og mange godord.

Ut over å skrive boka, har ikke jeg blandet meg så mye opp i produksjonen. Da jeg fikk vite hvem som skulle jobbe med stykket, skjønte jeg at det var i gode hender. Toril Solvang har gjort dramatiseringen, det vil si, skrevet manuset til stykket. Petter Næss, som også er kjent som filmregissør, har vært instruktur. Hovedrollene som Arvidsjaur og Indiane, samt Arvidsjaurs venn Frank, spilles av ungdommer fra Lille Hålogaland Teater.

Grepet Næss og Solvang har valgt for å fortelle historien på scenen, fungerer kjempebra, synes jeg. Arvidsjaurs fortellerstemme fra dagboka (egentlig gjesteboka på utedassen) er gjort om til en fortellerposisjon, der Arvidsjaur henvender seg til publikum. Han går inn og ut av scenene etterhvert som de utspiller seg. I ofte korte, noen ganger tablåaktige scener, fortelles historien kjapt og effektivt, i hele det dype scenerommet som har plass både til campingvogna der Arvidsjaur, pappa og hunden Waldo bor, riksveien som bølger seg gjennom bygda, stua til Roger Berg og Indiane og innsjøen, der det både blir (nesten) nakenbading og kanopadling.

Siden arbeidsmiljøloven ikke tillater at barn jobber hver dag, er det to lag med ungdommer som spiller de tre ungdomsrollene. Det ene består av Sindre Arder Skildheim, Mette Spjelkavik Enoksen og Henrik Valdermo, og det andre av Hanna Karlberg, Isak Bakli Aglen og Matias Fosse Marjala. Jeg har sett begge lagene, og begge gjør en kjempejobb! Sindre og Isak som alternerer mellom å spille Arvidsjaur bærer hele forestillingen. De har litt ulik spillestil som gjør at energien blir ulik i de to versjonene, så egentlig bør man se begge.

Trond Petter Stamsø Munch spiller Roger Berg, Indianes pappa, som er veldig homo og veldig sjarmerende. Kristian Figenshow Jr er pappaen som blir forelska og rar, og Guri Johnsen spiller den festglade nabodama Lisbet. Jeg hadde ikke trodd at hundene Waldo og Lady skulle få være med i stykket, men Tom Stian Lenningsvik (Waldo) og Kristine Myhre Tunheim (Lady) gjør uforglemmelige roller som de to parringskåte hundene. De to er alene verdt billetten…

Og apropos billetter: her kan de kjøpes.

Her er anmeldelsene som ligger ute på nett:

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s