I forrige uke var jeg på Lillehammer på Norsk Litteraturfestival, som har et stort og godt barne- og ungdomsprogram som kalles Pegasus. For meg som bor i Tromsø er en tur til Lillehammer i mai ofte en varm pust av sommer, og en gylden anledning til å treffe nye og gamle venner som er glade i bøkenes forunderlige verden.
Denne gang ble det en litt heseblesende start, siden SAS kansellerte flyet mitt på grunn av tekniske problemer. Jeg måtte kjøpe ny billett med Norwegian og klarte akkurat på sekundet å rekke det første arrangementet der jeg skulle på scenen: debatt om barn og unges medvirkning under programmering av Den Kulturelle Skolesekken. Den Kulturelle Skolesekken er kulturtilbudet i skolen, som kan bestå av forfatterbesøk, teaterforestillinger, konserter, skriveverksted, utstilling eller workshop der elevene selv lager kunst eller tegneserier. Her er en artikkel om debatten på Kulturtankens nettside.
Jeg presenterte også et utdrag dra en ny forestilling om «Verdens beste pappa» på den samme konferansen (Komma), som var for folk som jobber med Den Kulturelle Skolesekken.
Foto: Malin Adriaensen
Onsdag deltok jeg i en samtale med Brynjulf Jung Tjønn ledet av Magnhild Bruheim under overskrifta «Foreldre som slår» på Biblioteket i Lillehammer, med skolelever fra ungdomsskolen som publikum. Brynjulfs siste bok «Smadra» (som også var nominert til Kritikerprisen) handler om ei jente som blir slått av mora si, mens det i «Verdens beste pappa » er en pappa som kanskje ikke er verdens beste, i alle fall ikke mot hovedpersonen Mads sin mor. Bøkene våre har likhetstrekk, men er også veldig forskjellige. Brynjulf går rett på sak og åpner boka med mammaen som slår, mens ting blir avdekket mer gradvis i min bok, som har en lett og naiv tone.
Siste post på programmet var «Tøfffing-loven», der jeg leste og fortalte om «Verdens beste pappa» for skoleelever. Så var det bare å suse hjem igjen til Tromsø.
Endre Lund Eriksen 