I år er det ti år siden «Pitbull-Terje går amok» kom ut. Om noen da hadde fortalt meg at Pitbull-Terje kom til å havne på ei kirkeklokke i Bodø Domkirke, ville jeg ledd høyt.
For den som ikke har fått det med seg: Pitbull-Terje banner mye. Han er en ganske voldsom fyr, som noen ganger kan opptre ganske truende. I den første boka, den der han gikk amok, satte han seg på hovedpersonen Jim og sa: «Fra nå av er vi bestevenner, eller så banker jeg deg!»
Da den andre boka om Jim og Terje kom ut, skrev et foreldreutvalg i Kristiansand brev til skolesjefen og krevde at bøkene om Pitbull-Terje skulle fjernes fra skolebibliotekene. De reagerte på bannskapen. Året før hadde en lærer protestert mot at «Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet» var nominert til ARKs barnebokpris, på grunn av språket til Terje. Boka vant likevel prisen.
For en tid siden ble jeg spurt av arkitekt Even Aursand på vegne av Bodø Domkirke om jeg hadde et forslag til en kort tekst som kunne stå på en av de nye kirkeklokkene som skulle støpes til tårnet ved Bodø Domkirke. Det er tradisjon for å ha tekster inngravert på særlig de største kirkeklokkene, og oftest har dette vært inskripsjoner knyttet til kirkens liturgiske tekster, gjerne på latin. Kirka hadde et ønske om at de nye tekstene skulle ha større bredde og at de også kunne reflektere vår samtid, det vil si tiden fra tårnet ble bygd i 1956 til i dag. Tematikken for tekstene skulle være knyttet til tro, håp og kjærlighet.
Jeg prøvde meg. Og oppdaget at kirkeklokketekst er en veldig vanskelig sjanger. Det ble ikke undervist i det på Forfatterstudiet på Universitetet i Tromsø, for å si det sånn. Jeg ville gjerne finne noe som passet seg i en kirke, men forsøkene ble enten for pompøse eller for parodiske. Jeg var innom «Håp i hengende snøre», som jeg tenkte kanskje kunne passe siden kirkeklokker henger der og ringer ved for eksempel dåp og bryllup, anledninger der man gjerne har et visst håp om at fine ting skal skje. Men jeg innså at håp i hengende snøre måtte anses som litt for vagt for folk som mener at tro kan flytte fjell. Jeg prøvde derfor å finne noe som skulle klinge litt Obama-aktig, i retning «våg å tro, våg å håpe». Det eneste jeg kom på, var: «Våg å drømme, våg å tro, ellers skjer det ikke no´» Som lignet litt for mye på mottoet på et russekort anno 1963.
Egentlig hadde jeg gitt opp, men selv om jeg syntes oppgaven var veldig vanskelig, var det en setning som hadde ligget der i bakhodet og prøvd å oppmuntre meg mens jeg prøvde. Og den setningen var et sitat fra den første Pitbull-Terje-boka.
Før jeg røper sitatet, må jeg fortelle litt om bakgrunnen. Til tross for tittelen er det Jim som er hovedperson i boka. Jim er en ukuelig optimist som i likhet med sin angstplagede mamma har klokkertro (kremt) på at en positiv innstilling er det som skal til – enten det handler om å mestre angsten eller å få til en hyggelig jul, selv om mamma truer med å avlyse den. Jim blir meget ufrivillig venn med den nye gutten i klassen, Pitbull-Terje. Motvillig må han være masse sammen med Terje. Og stadig vekk dukker de to opp i håpløse situasjoner, der de til tross for at oddsene er veldig dårlige, har tro på at de kan få det til. Som når de skal gjøre en tibetansk spaniel om til en pitbull-terrier. Eller tenker på at den angstridde mammaen til Jim og den alkoholiserte pappaen til Terje med manglende impulskontroll kan bli et bra par. Da ser de to på hverandre, og Terje sier: «Det kan gå.»
Det kan gå, hadde Terjes stemme prøvd å fortelle meg mens jeg forsøkte å finne noen ord som kunne passe på en kirkeklokke. Til slutt ble det nettopp den setningen jeg sendte inn, med såpass mange forbehold at jeg kunne påstå det var en spøk, om kirka skulle mene at et sitat fra «Pitbull-Terje går amok» var upassende.
Forslaget gikk faktisk gjennom. Så nå er Pitbull-Terje sitert på en av de nye kirkeklokkene i tårnet til Bodø Domkirke!
Selv om jeg lenge var en urokkelig ateist (nå er jeg vel det jeg vil kalle famlende, jeg har frivillig gått i kirka ved flere anledninger), og selv om Pitbull-Terje sjøl ville blitt lynings om han visste at han var sitert på ei kirkeklokke, synes jeg det er ganske stilig. Og jeg synes faktisk det passer i en kirke. Noen ganger kan ting se ganske mørkt ut, og det er slett ikke sikkert det hjelper verken med en positiv innstilling eller kirkeklokker som slår, men som Terje sier: det KAN gå.
PS: Det er 12 klokker som har fått påført tekst, blant annet er det flere skoleelever som har skrevet tekster, og den kjente 22.juli-uttalelsen til Helle Hoaas Hannestad er også med: «Hvis en mann kan forårsake så mye ondt, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen.» Min kollega og barndomsvenn Ero Karlsen er sitert, og avdøde Sissel Solbjørg Bjugn er også representert: «Hotellet tar luven fra Herrens tempel, det gir unektelig byen vår eit stempel! Ding, dang.»
PS II: Klokkene er laget av Eijsbout: http://www.eijsbouts.com/
Foto av klokkene: Even Aursand, Naustvoll og Aursand Arkitekter as