«Baksiden» nå ute som lydbok

9788242173812«Baksiden» er på vei ut i bokhandlene – og nå er også lydboka utgitt. Denne gang er det ikke jeg selv som leser.

De fleste av bøkene mine har jeg selv lest inn som lydbok. Men i «Baksiden» er det Katrine på 16 år som forteller, og etterhvert kommer også et par andre stemmer inn i historien. At Endre (40) skulle lest Katrines stemme, kjentes ikke helt riktig.

Fanny Vaage leser derfor Katrine, mens Ivar Nergaard (kjent fra bl.a. Doktor Proktor-lydbøkene) leser farens stemme. Petter Vermeli leser også, men hvilken stemme han målbærer, skal jeg la være hemmelig…

Jeg har ikke selv fått hørt hele lydboka ennå, bare dette utdraget på Lydbokforlagets side.

Det blir forresten snart lansering både i Oslo, og i Tromsø. Oslo lørdag 18.november kl 13 på UGLA ved Sehesteds plass. Tromsø: Verdensteatret Kafé og Bar, torsdag 23.november kl 19.30. Alle er hjertelig velkommen!

Lydbokforlaget har dessverre ikke noe bilde av Fanny, men sånn her ser Ivar og Petter ut:

Kopi av Bilde 010 svarthvitt

Ivar Nergaard.

Petter Vermeli fri bruk 2014 web

Petter Vermeli.

Reklamer

Ny destinasjon fra 2018: MÅNEN!

moonflag

Foto: NASA, Apollo 11

Er du lei av sydenferier og storby-stress? Fortvil ikke, allerede i 2018 kan du oppleve noe helt nytt som turist: MÅNEN!

Min nye roman «Baksiden» er på vei ut i bokhandlene nå. I boka har har Katrines pappa forsvunnet under en romferd rundt månen, som han har vært med på som romturist. Synes du det høres det helt usannsynlig ut? Vel, allerede til neste år skal det bli mulig oppleve månen som turist, hvis Elon Musk får det som han vil.

Les mer i artikkelen jeg har skrevet i UGLA.

Bestill signert bok på Pangbok.no.

Du er ikke alene

Her om dagen inviterte kulturministeren til party i Statsministerboligen. Men i kveld blir det en langt viktigere – og helt sikkert mye morsommere – fest på Månefisken i Oslo.

Det er mange hardt arbeidende kulturfolk i Norge som ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Frivillige i korps, lærere i Kulturskolen, dansere og skuespillere i frigrupper som med mye idealisme og egentlig for små budsjetter produserer og setter opp forestillinger på samfunnshus og i gymsaler. Men festen i kveld er en feiring av en kunstnergruppe som i ensomhet jobber nitidig og samvittighetsfullt for minstehonorarer som er langt under fattigdomsgrensa. Mange sper på inntekten med å reise mutters alene på turné med Den Kulturelle Skolesekken, ofte til skoler så små at de hvert år trues av nedlegging. Selv om de ikke blir rike og bare unntaksvis blir berømte, fortsetter de med arbeidet, time etter time, år etter år – ofte ved siden av en annen jobb.IMG_6103.JPG

Jeg snakker om barne- og ungdomsbokforfatterne, yrkesgruppa jeg selv er en del av. Vi skriver for barn og ungdom, ikke fordi det er lettere enn å skrive for voksne, for det er det virkelig ikke. (Bare spør noen av voksenbokforfatterne som har prøvd.) Vi har tatt på oss denne oppgaven, ikke fordi det er lett, men fordi det er viktig. (Ja, og ofte er det sabla gøy også!) Vi husker hvor ensomt det er å være 11 år og sitte hjemme mens bestevennen blir invitert på den aller første festen og får det aller første kysset. Vi husker hvor sårt det er når pappa drikker og skjemmer en ut for hele nabolaget. Vi husker hvor nervepirrende det kan være å gå gjennom gangene på en ungdomsskole, der man kan risikere å bli sjikanert, befølt eller rett og slett slått ned.

Og vi vet at det å finne en bok, å kunne lese om en som har en lignende erfaring som deg selv, kan være akkurat de trøstens ord du trenger for å holde ut tilværelsens uutholdelige tristhet. Vi vet at en bok eller bare en linje i et dikt kan si til en som virkelig trenger det: Du er ikke alene.

Som Daniel Hahn skriver i forordet til antologien ”Odyssey – Stories of Journeys from around Europe”: ”Lesing kan føles som en stille, privat ting, en måte å isolere seg fra verden, men å overgi seg til en god historie er også det motsatte av isolasjon. Det er en måte å strekke seg ut, kommunisere, stille, gjennom fantasiens og empatiens kraft.”(1)

Når barne- og ungdomsbokforfattere blir kjent med nye folk på fest (sjelden i Statsministerboligen) eller på foreldrekaffe (mer vanlig), blir vi ofte konfrontert med spørsmål av typen: ”har du skrevet noe kjent?” og ”har du skrevet noen ordentlige bøker?” (= voksenbøker). Vi skriver bøker for mennesker, og barn og ungdom er like ordentlige og viktige mennesker som voksne. En kollega fortalte at hun var i et selskap der ingen hadde hørt om henne eller bøkene. Men da hun gikk innom barnerommet, fant hun mange av bøkene sine i bokhylla.

Selv om du kanskje ikke har lest om oss i avisa eller sett oss på Skavlan, når vi ut til et stort publikum. Når vi reiser på forfatterturné blir vi ofte tatt imot som popstjerner. Barna har stjerner i øynene, de grøsser og ler når vi leser for dem – og etterpå vil de ha autografen. Det hender vi treffer voksne som forteller at boka vi skrev for mange år siden, var deres favorittbok da de var barn, at de leste den igjen og igjen. Derfor vet vi at det vi skriver betyr mye for de vi skriver for.

Selv om det er dette som driver oss, skulle vi gjerne hatt mer oppmerksomhet. Men det vi trenger mest, er en mer anstendig lønn, en inntekt som gjør det mulig å leve av yrket vårt. Nettopp derfor er vi medlemmer av Norske Barne- og ungdomsbokforfattere (NBU), som i 70 år har kjempet for bedre forfatterøkonomi og for bedre vilkår for barne- og ungdomslitteraturen. Til daglig sitter vi i ensomhet og knar ut setninger og historier, i kveld samles vi for å feire NBUs 70 års jubileum på Månefisken. Vi skal markere små og store seire vi har oppnådd, men også gjøre oss klar til videre kamp for barne- og ungdomslitteraturen. Den kampen fortsetter på mange slags vis i morgen og over helga – med å skrive nye setninger og nye historier, og ved å reise rundt på skoler på forfatterbesøk for å inspirere barn og unge til å lese. Og ved å jobbe gjennom foreninga vår bedre vilkår.

Men i kveld blir det fest, med venna våre. I fagforeninga der 334 medlemmer vet: Du er ikke alene.IMG_9894.JPG

(1) «Reading may feel like a quiet, private act, a way of isolating yourself from the world; but surrendering to a good story is also the opposite of isolation. It’s a way of reaching out, of communicating, silently, through our powers of imagination and empathy.»

Daniel Hahn, Odyssey, Alma Books 2017

 

Boka «Dunder» + filmen «Dunder»

Mange spør når de kan få se Dunderly-kortfilmen «Dunder». Nå kan man kjøpe boka «Dunder» basert på filmen – og få tilgang til digital versjon av filmen.

dunder-buldersurprise

For tiden går «Dunder» på filmfestivaler verden over, og den har høstet mange gode ord og flere priser. Filmen har også vært vist som en del av en egen Dunderly-forestilling med filmmusikken spilt live av Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester (NOSO) både i Tromsø og Bodø.

Nå blir det mulig for alle å få se filmen hjemme i sin egen stue. En digital versjon av filmen følger nemlig med hvis man bestiller boka «Dunder»Pangbok.no, min egen lille nettbutikk.

skjermbilde-2016-01-19-kl-12-19-50

Boka er basert på filmen og bildene i den er bearbeidede bilder fra filmen. Boka finnes også på engelsk.

 

/**/

 

The Monsters are back in China

Recently the foreign rights for 5 more Dunderly books where sold to Tsinghua University Press in China. These days the «Dunder» film makers are visiting Shanghai and Beijing.

Director Endre Skandfer, screenwriter Endre Lund Eriksen and producer Merete Korsberg are visiting Nordic Design and Innovation Week in Shanghai with their company Fabelfjord. Today Endre and Endre met kids and parents at both Shanghai Library and the Nordic Design and Innovation Week. The kids liked the monsters and the short film a lot. 

– It was great to meet Chinese kids again, and we’re very happy they liked the film, says Endre Lund Eriksen. He and Endre Skandfer has been in China on previous book tours.


Producer Merete Korsberg documents it all….

Endre Lund Eriksen, Merete Korsberg and Endre Skandfer

Kids (in all ages) can watch the film in this Dunderly wendyhouse.

«Dunder» lansert – film og bok

Endelig er Dunderly-filmen «Dunder» ferdig! Etter flere års hardt arbeid har vi endelig fullført filmen i vårt animasjonsstudio Fabelfjord. Samtidig med at filmen hadde premiere på Tromsø Internasjonale Filmfestival, ble også boka basert på filmen sluppet.

23jan_winter_cinma_mohamed_jabaly-24

Torget i Tromsø var fullt av store og små som ville få med seg premieren på «Dunder». (Foto: Mohamed Jabaly/TIFF)

«Dunder» handler om det rampete monsteret Bulder, som en vakker vinterdag leker i snøen med bestevenninna Modika. Så kommer Lex og stjeler Modika fra han, og Bulder blir sjalu. Han er villig til å gå langt for å kvitte seg med Lex, men kanskje går han litt for langt…?

Regien er det Dunderly-illustratør Endre Skandfer som står for. Han har også vært art director – det vil si den som bestemmer hvordan det visuelle uttrykket skal være. Han har også laget animatic og modellen som bakgrunnene er laget av. Modellen er en miniatyr av vinterlandskapet filmen foregår i, og ble fotografert i studio på FilmCamp i Målselv. Siden har vi animert karakterene i 3D-softwaren Blender og satt det sammen med bakgrunnene (compositing). Resultatet blir et unikt uttrykk som gir filmen noen av de samme kvalitetene som stop motion (dukkefilm).

12540583_453661634839279_8036073862687608481_n-1

>> Les mer om hvordan filmen ble laget på Rushprint: Å skape et monsterunivers

Det var litt av et styr for å få filmen ferdig i tide… Vi ville så gjerne få den klar til Tromsø Internasjonale Filmfestival, både fordi vi har fått så mye støtte fra folk og bedrifter i Tromsø til vår crowdfundingkampanje, også fordi det er en vinterfilm og premiere på TIFFs utekino framsto som den perfekte arena. En intens innsats fra  fagfolk i Australia, India, Nederland, Danmark og Norge gjorde at vi kom i mål i tolvte time. Filmen var ikke helt ferdig da den skulle vises i Film fra Nord-programmet, men ble klar til det som for oss i teamet var den store premieren: Monsterfilmfest på familiedagen på Stortorget lørdag 23.januar.

23jan_winter_cinma_mohamed_jabaly-14.jpg

Heidi Solheim framførte «Ludibunder» med hjelp av Bulder og Modika. (Foto: Mohamed Jabaly/TIFF)

Tilbakemeldingene fra publikum og kritikere har vært veldige gode, se f.eks. anmeldelsene fra ITromsø og Alexanders Huser.

Samme dag lanserte vi også boka basert på filmen, som er tilgjengelig både på norsk og engelsk.

Nå skal filmen perfeksjoneres enda litt mer, før vi sender den ut i verden på filmfestivaler. Det blir også kinovisninger i flere norske byer. Følg med på www.facebook.com/Dunderfilm

skjermbilde-2016-01-19-kl-12-19-50.png

Dunderly-monstrene trenger pels til premieren…

Bulder og de andre Dunderly-monstrene går til filmen, men de mangler en viktig ting før de er premiereklare: PELS!

Derfor starter vi i dag en pelskampanje der vi inviterer folk til å hjelpe oss med å lage pels til monstrene – ved å gi et bidrag eller kjøpe en av de såkalte «perksene» som kan være alt fra originaltegninger til produsent-tittel på rulleteksten. Veldig hyggelig om alle som liker Dunderlymonstrene støtter opp om kampanjen med et lite bidrag…

Les mer om kampanjen på www.dunderlyfilm.com