Hvem er redd for Virginia Ulv?

Nå er den tredje boka om Dyrenes Detektivbyrå ute: «Hvem er redd for Virginia Ulv?»

«Hvem er redd for Virginia Woolf» er et skuespill av Edward Albee fra 1962, og jeg synes egentlig det er rart at ingen for lengst har skrevet en barnebok om en ulv som heter Virginia Ulv… Nå har jeg selv gjort det, sammen med medforfatter Gisle Normann Melhus. Regine Toften Holst har laget de fine tegningene.

Dyrenes Detektivbyrå består av jenta Nora på ni år og den pensjonerte mesterdetektiven Carl Berner og den hyperaktive minken Mirja. De etterforsker dyresaker i den lille byen Nordlund som ligger i Lofoten. Og i den nye boka får de et oppdrag: De må skygge den mystiske ulven som nettopp har kommet til Nordlund, og som alle frykter skal angripe hønene til bonden Bjarne.

Men er det rett å spane på Virginia Ulv, bare fordi hun er en ulv? Ja, mener Carl Berner, så lenge de får betalt. Også Mirja vil GJERNE overvåke Virginia 24 timer i døgnet, men hun har sine helt egne motiver. Hun er blitt helt betatt av den mystiske svenske streifulven som er selverklært feminist og hører på feministisk visesang.

«Døden» nominert

Nå er nominasjonene til Kulturdepartementets priser for barne- og ungdmsbøker blitt offentliggjort – og «Døden», som jeg har laget sammen med tegner Sigbjørn Lilleeng, er nominert til fagbokprisen!

«Døden» er en faktategneserie om, ja nettopp: Døden.

Juryen skriver: «Gjennom Eriksens tekst og Lilleengs illustrasjoner går Mikkel så gjennom en medrivende prosess, der han får svar på ting han lurer på, og noe han helst ville sluppet å høre om.

Teksten er direkte og åpen. Tegneseriemediet gir rom for både ubehag og humor. Det er humoren, ikke minst gjennom bildene, som bidrar til at døden tross alt blir mulig å møte. At Mikkel har en dialog med en stemme utenfor boka, gir også noen helt egne muligheter. I denne metadialogen får Mikkel lov til å være både redd, sint og nysgjerrig, og mer enn en gang prøve å komme seg ut av hele fortellingen. Tegningene er i svart-hvitt og gråtoner med effektfulle innslag av rødt, og litt gult. En original faktategneserie om hvordan vi tenker om, lever med og håndterer slutten på livet, og som på en spennende måte forener fakta med god fortellekunst.»

De andre nominerte bøkene er «Inn i munnen» av Malin Hellebø og Bård Torkildsen og «Tett på innsekter og småkryp» av Jannicke Wiik-Nielsen, Ole Mathismoen og Dag O. Hessen.

«Døden» ble nylig kjøpt inn av Innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge, og blir derfor snart å finne i alle bibliotek.

Les intervjuet med meg i Framtida Junior om boka: Kva skjer når nokon døyr?

Dyrisk dokumentarserie

Nå er dokumentarserien «Dyrevenn» publisert på NRK TV og NRKsuper.no. Jeg har regi og har vært med å utvikle serien fra idé til ferdig produksjon.

Marissa og undulaten Turkise er hovedpersonene i en av episodene i «Dyrevenn». Her sammen med mamma Rena.

Serien forteller om sterke vennskap mellom barn og et spesielt kjæledyr. Episodene kombinerer nye opptak med private foto og videoklipp, rekonstruerte scener – og animerte scener, der vi prøver å se historien fra dyrenes synsvinkel. Vi møter blant annet Seline som har hatt en oter som kjæledyr og Nilia som har tatt seg av sauen Odlaug, som også er blitt Instagram-kjendis.

Researcher Emilie, fotograf og klipper Terje ser på mens Marissa forklarer hvordan undulaten Turkise rømte.
Seline og familien måtte oppdra en foreldreløs oter, og kalte han Svenn. Samme periode som de hadde den viltre oteren hos seg, fikk Seline og lillebroren Isak en sjelden diagnose.

Min faste sidekick har vært fotograf Terje Rafaelsen, som også har vært en av klipperne. Vi har reist rundt i landet og møtt artige dyr og blitt tatt veldig godt i mot av familiene, som har stilt opp og tatt fri fra skole og jobb for NRK. Det sies at å lage film med dyr og barn er det vanskeligste man kan gjøre, men vi har bare hatt det gøy på opptak (selv om Terje er litt allergisk mot hest…). På opptakene med sauen Odlaug var prosjektleder Eilif Bremer Landsend regi-vikar for meg.

Animasjonene er en viktig del av episodene, og forteller episoder som det ikke finnes film eller bilder fra. Bård Sletvold Torkildsen har gjort designet, det vil si tegnet alle karakterene og bakgrunnene. Isak Gjertsen har gjort animatics (skissefilm), rigg, animasjon og compositing, mens Andreas Wangsbro har gjort lyddesignet. Så er det en god gjeng i NRK Nord som har klippet – Kåre Johannes Inderberg, Stein Åge Isaksen og Hans Børge Hartvigsen, gjort lyddesign – Arne Schei og Nils Petter Christensen og stått for research – Mari Elise Nordgård og Emilie Hauan Solvang. I tillegg til prosjektleder Eilif har Cecilie Arder Skildheim stått for prosjektledelse.

Vi ble også godt kjent med dyrene, her Tulla, miniatyrhesten som mistet mammaen sin. Foto: Terje Rafaelsen

Mange kjenner igjen serienavnet «Dyrevenn», og selv om denne serien går under samme tittel og også handler om dyr, er dette en helt ny serie som går under gammelt merkenavn. Vi har forsøkt å lage en serie som hele familien kan se sammen.

Mari elsker å ri, men da hun fikk leddgikt kunne hun ikke dra til stallen så mye som hun ville. Foto: Terje Rafaelsen
Eilif på opptak hjemme hos sauen Odlaug på Askrova. Foto: Terje Rafaelsen
Terje på oteropptak i Namsskogan familiepark.

«Noras Ark» får støtte fra NFI

Like før jul kom det gode nyheter fra Norsk Filminstitutt: Konsulent Klara Nilsson Grunning støtter kortfilmen «Noras Ark» med 600 000 kroner!

Tegning: Linde Faas

«Noras Ark» er en animert kortfilm. Klimaendringene gjør at vannet stiger, og pappa Noa fyller arken sin med alle slags dyr. Datteren Nora vil ha med alle insektsvennene sine, men Noa sier nei til slike «skadedyr». Dermed oppstår en konflikt mellom far og datter som ikke bare truer forholdet mellom de to, men også setter hele det lille økosystemet i fare.

– Dette er en universell historie som jeg tror har potensial til å treffe et både norsk og utenlandsk publikum, sier konsulent Klara Nilsson Grunning.

Prosjektet har tidligere mottatt utviklingsstøtte fra Nordnorsk Filmsenter. Designet er ved illustratør Linde Faas, og animasjonsproduksjonen skal Isak Gjertsen stå for. Jeg skriver manus, har regi og skal også være produsent.

Det gjenstår en del finansiering før prosjektet kan gå i produksjon, men støtte fra NFI er en veldig god start!

Fin anmeldelse av «Døden»

«Fiksjonen i rammefortellingen suppleres hele tiden med nøktern og objektiv skildring av dødens mange fasetter», skriver anmelder Øystein Nordvik på Serienett om «Døden» som jeg har laget sammen med tegner Sigbjørn Lilleeng. «Formidlingsevne i tekst og bilder er formidabel, tegneseriemediets særtrekk brukes effektivt.»»Denne boken river ned noe av angsten ved å ta barna våre seriøst og gi dem god kunnskap om et vanskelig tema. Jeg opplever at boken tar leseren så på alvor at barn enkelt relaterer seg til Mikkel.»

Men noe skjer, også i koronaens tid

Forlagene har nesten ingen arrangementer, og i alle fall ingen forlagsfester nå i koronaens tid. Men Den Kulturelle Skolesekken er i gang, med store mengder sprit (til hendene!) og god avstand. Og førstkommende lørdag opptrer jeg på Ordkalotten og leser fra «Hvordan jeg tjente min første million» for aller første gang.

Så fornøyd blir man av å endelig få dra på DKS-turné igjen…

Disse ukene er jeg på DKS-turné med «Verdens beste pappa» i Oslo. Så langt har bare noen få forestillinger blitt avlyst på grunn av koronakarantene for noen uheldige klasser. Se for eksempel sak på Rustad skoles hjemmeside om besøket der i forrige uke.

Til helga er det Ordkalotten – Tromsø Internasjonale Litteraturfestival. Lørdag 7.november opptrer jeg på Nordnorsk Forfatterlags arrangement «Litterære ØYeblikk», sammen med Sanne Mathiassen, Sollaug Sargon og Ingvild Holvik. Dette blir først gang jeg leser fra «Hvordan jeg tjente min første million». Første gang siden jeg leste inn lydboka i kjelleren, vel å merke 😉

Onsdag morgen er jeg forresten gjest i Nitimen. Jeg skal snakke om begge de nye bøkene – både «Hvordan jeg tjente min første million» og «Døden».

Hvordan jeg tjente min første million

Omslaget er av Eivind Stoud Platou, Handverk.

Denne uka er min nye roman «Hvordan jeg tjente min første million» på vei ut i bokhandlene. Boka inneholder noen tips til hvordan man kan bli millionær, som jeg håper ungdom ikke følger …

Her er forlagets omtale av boka:

Robin Stormer (15) er den eneste normale i en familie som ellers består av  rabiate raddisser. De tror de skal redde hele verden, men klarer ikke engang sette inn i oppvaskmaskina etter seg.

Da den populære Høyre-ordføreren Torvald Oterhals flytter inn i nabohuset, forelsker Robin seg i den vakre og atletiske sønnen hans, Christian Fredrik.

Men skal Robin ha noen som helst sjans til å sjekke opp Christian Fredrik og bli en del av den velfungerende familien Oterhals, må han bli millionær først.

Og Robin vet hvordan.

En riv ruskende morsom fortelling om aksjespekulasjon, store drømmer – og et desperat behov for frihet til å være seg selv.

Robin går i gang med storslått aksjespekulasjon, med penger han har lånt i foreldrenes navn … Samtidig prøver han å innynde seg hos familien Oterhals og sønnen Christian Fredrik. Noe går bra, men mye går også galt i denne historien, som forlaget karakteriserer som en politiske satire for ungdom. Jeg vil kalle det en oppvekstroman om å prøve å finne seg selv i en rabiat familie der alt bare er rot.

Terningkast seks

«Denne boka skrev og tegnet seg inn i hjertet mitt,» skriver bloggeren Helene Asbergerinformator om «Døden».

«Mens annen barnelitteratur ofte fremstiller døden som vakker men trist, er det her en annen versjon – dønn ærlig, med en humoristisk strek. Terningkast seks som et utgangspunkt for å nære med seg det som er så vanskelig å snakke om, men som barn virkelig er redde for, bekymrer seg over og frykter mens de voksne forbigår i stillhet ofte.»

Side fra boka, tegnet av Sigbjørn Lilleeng.

«Døden» får skryt

Nå begynner det å komme reaksjoner fra lesere og anmeldere der ute på «Døden – dødsens seriøse fakta», tegneserien som jeg har laget sammen med Sigbjørn Lilleeng.

«Tegningene sitter som et skudd sammen med Endre Lund Eriksens tekster som veksler mellom dialog og monolog i snakke- og tankebobler, og en allvitende fortellerstemme i ren tekst,» skriver anmelder Anne Schäffer i tidsskriftet Prosa i en grundig og god anmeldelse av boka.

Morten Olsen Haugen skriver på sin Instagramkonto BokMorten: «inneholder mange smarte og gode grep – slik som dette at fortelleren og hovedpersonen snakker med hverandre, og hovedpersonens familie blir eksempler. Men dermed kommer døden også ekstremt nært, og det er godt mulig at #detblirgrining mens man leser denne.»

Under tittelen «Gullduo» skriver Leser Søker Bok (som også har veiledet Sigbjørn og meg for at vi skal lage en bok som er lettlest og tilgjengelig for lesesvake lesere) mye pent om boka, blant annet: «I boka lærer leseren ulike fakta om døden, både rent fysiologisk og kulturelt. I tillegg er det en historie som går rett i hjertet på leseren.» Les hele omtalen her.

«Døden» ut i verden

Nå er tegneserien «Døden – dødsens seriøse fakta» ute i verden, og i den forbindelse har det vært en rekke oppslag i media.

Nordlys ved Sissel Wessel-Hansen har en grundig artikkel: «Endre (43) kappløper med døden. Han vet han er sjanseløs», som også har vært gjengitt i flere andre nordnorske Amedia-aviser, deriblant Avisa Nordland, som også har skrevet en egen sak om boka: «Endre (43) har et anstrengt forhold til døden: – Det er kanskje det som gjør det så interessant».

ITromsø skriver: «Skal lære barn om døden i ny bok» og NRK Troms og Finnmark skriver: «Prøver å gi barn svar om døden».

Jeg var også gjest i P2s Helgemorgen sammen med forfatterkollega Simon Stranger. Innslaget kan du se her eller bare høre her.