«Har du fått noen anmeldelser?»

For tida er det mest spurte spørsmålet når jeg møter kjente: «Har du fått noen anmeldelser?»

Baksiden-forsidenVi barne- og ungdomsbokforfattere er fra før vant til at bøkene våre sjelden anmeldes. Våre bøker og våre lesere prioriteres sist når redaksjonene skal velge hvilke av de omlag 600 skjønnlitterære bøker som utgis hvert år de skal prioritere å anmelde. De siste årene har den eviggående mediakrisa (lavere annonseinntekter, færre abonnenter og dårligere løssalgs-salg) ført til kraftige kutt i kultur-redaksjonene som har gått hardt ut over litteraturkritikken. De fleste avisene har nå kanskje 3-6 anmeldelser en gang i uka. Snart en måned etter at romanen «Baksiden» kom ut, har jeg derfor ikke fått anmeldelse i en eneste avis.

Men heldigvis finnes det andre som anmelder og omtaler bøker.

«Baksiden er ein fantastisk sci-fi som handlar om alt frå anti-spyware til månen. Forfattaren har sprengt budsjettet med fantastiske og nye idear, noko som gjer boka spennande og innhaldsrik. Når lesaren opnar boka får han ein openberring frå bokguden. Ein klar 6-minus frå mi side,» skriver Julius Rosager som har anmeldt «Baksiden» på uprisen.no.

«Det er dramatikk fra første til siste side, både på månen og på jorda,» skriver Ingelin Røssland på NBUtipset.no, som er Norske Barne- og ungdomsbokforfatteres egen nettside som skriver om bøker for barn og ungdom. «Og det er imponerende hvordan forfatteren greier å påføre leseren den samme marerittaktige uhyggen som hjemsøker Katrine: hun kan ikke stole på noen, og det gjør ikke leseren heller.»

Barnebokkritikk.nos anmelder Guri Fjeldberg har mange fine ting å si om boka, men kjøper ikke helt løsningen og slutten. Det er som ventet, dette er en på mange måter røver-roman med sci-fi-elementer, og hvis man foretrekker realistiske og mer jordnære bøker (pun intended), finnes det mange andre bøker å velge i.

Reklamer

Storebror Frank ser deg

Er det virkelig nødvendig at etterretningstjenesten skal få tillatelse til å overvåke nesten alt vi gjør på internett?

Jeg har begynt å skrive gjestekommentarer for Nordlys, og nå er den første publisert: Storebror Frank ser deg. Regjeringen vil innføre digitalt grenseforsvar, noe som betyr at all internett-trafikken som passerer grensene i fiberoptiske kabler, skal overvåkes. Men hva med privatlivets fred?

Slik ser kommentaren ut i papiravisa, og den kan også leses på Nordnorsk Debatt:

FullSizeRender

 

«Baksiden» nå ute som lydbok

9788242173812«Baksiden» er på vei ut i bokhandlene – og nå er også lydboka utgitt. Denne gang er det ikke jeg selv som leser.

De fleste av bøkene mine har jeg selv lest inn som lydbok. Men i «Baksiden» er det Katrine på 16 år som forteller, og etterhvert kommer også et par andre stemmer inn i historien. At Endre (40) skulle lest Katrines stemme, kjentes ikke helt riktig.

Fanny Vaage leser derfor Katrine, mens Ivar Nergaard (kjent fra bl.a. Doktor Proktor-lydbøkene) leser farens stemme. Petter Vermeli leser også, men hvilken stemme han målbærer, skal jeg la være hemmelig…

Jeg har ikke selv fått hørt hele lydboka ennå, bare dette utdraget på Lydbokforlagets side.

Det blir forresten snart lansering både i Oslo, og i Tromsø. Oslo lørdag 18.november kl 13 på UGLA ved Sehesteds plass. Tromsø: Verdensteatret Kafé og Bar, torsdag 23.november kl 19.30. Alle er hjertelig velkommen!

Lydbokforlaget har dessverre ikke noe bilde av Fanny, men sånn her ser Ivar og Petter ut:

Kopi av Bilde 010 svarthvitt

Ivar Nergaard.

Petter Vermeli fri bruk 2014 web

Petter Vermeli.

Ny destinasjon fra 2018: MÅNEN!

moonflag

Foto: NASA, Apollo 11

Er du lei av sydenferier og storby-stress? Fortvil ikke, allerede i 2018 kan du oppleve noe helt nytt som turist: MÅNEN!

Min nye roman «Baksiden» er på vei ut i bokhandlene nå. I boka har har Katrines pappa forsvunnet under en romferd rundt månen, som han har vært med på som romturist. Synes du det høres det helt usannsynlig ut? Vel, allerede til neste år skal det bli mulig oppleve månen som turist, hvis Elon Musk får det som han vil.

Les mer i artikkelen jeg har skrevet i UGLA.

Bestill signert bok på Pangbok.no.

Du er ikke alene

Her om dagen inviterte kulturministeren til party i Statsministerboligen. Men i kveld blir det en langt viktigere – og helt sikkert mye morsommere – fest på Månefisken i Oslo.

Det er mange hardt arbeidende kulturfolk i Norge som ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Frivillige i korps, lærere i Kulturskolen, dansere og skuespillere i frigrupper som med mye idealisme og egentlig for små budsjetter produserer og setter opp forestillinger på samfunnshus og i gymsaler. Men festen i kveld er en feiring av en kunstnergruppe som i ensomhet jobber nitidig og samvittighetsfullt for minstehonorarer som er langt under fattigdomsgrensa. Mange sper på inntekten med å reise mutters alene på turné med Den Kulturelle Skolesekken, ofte til skoler så små at de hvert år trues av nedlegging. Selv om de ikke blir rike og bare unntaksvis blir berømte, fortsetter de med arbeidet, time etter time, år etter år – ofte ved siden av en annen jobb.IMG_6103.JPG

Jeg snakker om barne- og ungdomsbokforfatterne, yrkesgruppa jeg selv er en del av. Vi skriver for barn og ungdom, ikke fordi det er lettere enn å skrive for voksne, for det er det virkelig ikke. (Bare spør noen av voksenbokforfatterne som har prøvd.) Vi har tatt på oss denne oppgaven, ikke fordi det er lett, men fordi det er viktig. (Ja, og ofte er det sabla gøy også!) Vi husker hvor ensomt det er å være 11 år og sitte hjemme mens bestevennen blir invitert på den aller første festen og får det aller første kysset. Vi husker hvor sårt det er når pappa drikker og skjemmer en ut for hele nabolaget. Vi husker hvor nervepirrende det kan være å gå gjennom gangene på en ungdomsskole, der man kan risikere å bli sjikanert, befølt eller rett og slett slått ned.

Og vi vet at det å finne en bok, å kunne lese om en som har en lignende erfaring som deg selv, kan være akkurat de trøstens ord du trenger for å holde ut tilværelsens uutholdelige tristhet. Vi vet at en bok eller bare en linje i et dikt kan si til en som virkelig trenger det: Du er ikke alene.

Som Daniel Hahn skriver i forordet til antologien ”Odyssey – Stories of Journeys from around Europe”: ”Lesing kan føles som en stille, privat ting, en måte å isolere seg fra verden, men å overgi seg til en god historie er også det motsatte av isolasjon. Det er en måte å strekke seg ut, kommunisere, stille, gjennom fantasiens og empatiens kraft.”(1)

Når barne- og ungdomsbokforfattere blir kjent med nye folk på fest (sjelden i Statsministerboligen) eller på foreldrekaffe (mer vanlig), blir vi ofte konfrontert med spørsmål av typen: ”har du skrevet noe kjent?” og ”har du skrevet noen ordentlige bøker?” (= voksenbøker). Vi skriver bøker for mennesker, og barn og ungdom er like ordentlige og viktige mennesker som voksne. En kollega fortalte at hun var i et selskap der ingen hadde hørt om henne eller bøkene. Men da hun gikk innom barnerommet, fant hun mange av bøkene sine i bokhylla.

Selv om du kanskje ikke har lest om oss i avisa eller sett oss på Skavlan, når vi ut til et stort publikum. Når vi reiser på forfatterturné blir vi ofte tatt imot som popstjerner. Barna har stjerner i øynene, de grøsser og ler når vi leser for dem – og etterpå vil de ha autografen. Det hender vi treffer voksne som forteller at boka vi skrev for mange år siden, var deres favorittbok da de var barn, at de leste den igjen og igjen. Derfor vet vi at det vi skriver betyr mye for de vi skriver for.

Selv om det er dette som driver oss, skulle vi gjerne hatt mer oppmerksomhet. Men det vi trenger mest, er en mer anstendig lønn, en inntekt som gjør det mulig å leve av yrket vårt. Nettopp derfor er vi medlemmer av Norske Barne- og ungdomsbokforfattere (NBU), som i 70 år har kjempet for bedre forfatterøkonomi og for bedre vilkår for barne- og ungdomslitteraturen. Til daglig sitter vi i ensomhet og knar ut setninger og historier, i kveld samles vi for å feire NBUs 70 års jubileum på Månefisken. Vi skal markere små og store seire vi har oppnådd, men også gjøre oss klar til videre kamp for barne- og ungdomslitteraturen. Den kampen fortsetter på mange slags vis i morgen og over helga – med å skrive nye setninger og nye historier, og ved å reise rundt på skoler på forfatterbesøk for å inspirere barn og unge til å lese. Og ved å jobbe gjennom foreninga vår bedre vilkår.

Men i kveld blir det fest, med venna våre. I fagforeninga der 334 medlemmer vet: Du er ikke alene.IMG_9894.JPG

(1) «Reading may feel like a quiet, private act, a way of isolating yourself from the world; but surrendering to a good story is also the opposite of isolation. It’s a way of reaching out, of communicating, silently, through our powers of imagination and empathy.»

Daniel Hahn, Odyssey, Alma Books 2017

 

Boka «Dunder» + filmen «Dunder»

Mange spør når de kan få se Dunderly-kortfilmen «Dunder». Nå kan man kjøpe boka «Dunder» basert på filmen – og få tilgang til digital versjon av filmen.

dunder-buldersurprise

For tiden går «Dunder» på filmfestivaler verden over, og den har høstet mange gode ord og flere priser. Filmen har også vært vist som en del av en egen Dunderly-forestilling med filmmusikken spilt live av Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester (NOSO) både i Tromsø og Bodø.

Nå blir det mulig for alle å få se filmen hjemme i sin egen stue. En digital versjon av filmen følger nemlig med hvis man bestiller boka «Dunder»Pangbok.no, min egen lille nettbutikk.

skjermbilde-2016-01-19-kl-12-19-50

Boka er basert på filmen og bildene i den er bearbeidede bilder fra filmen. Boka finnes også på engelsk.

 

/**/